Fem spørsmål å stille før du slipper KI løs på bedriftsdataene dine

1. Hvor havner dataene?

Når du sender inn tekst eller filer, hvor går de, og hvor blir de lagret? Kjøres behandlingen hos en leverandør, i hvilket land, og hva sier avtalen om lagring og gjenbruk. For personopplysninger må du ha et behandlingsgrunnlag og som regel en databehandleravtale. Er du usikker, hold sensitive data utenfor til det er avklart.

2. Brukes det jeg sender inn til å trene modellen?

Dette er et konkret ja eller nei du bør få svar på. For løsninger rettet mot bedrifter er det vanlig at innsendt innhold ikke brukes til trening, men det må stå i avtalen, ikke bare i markedsføringen. Les vilkårene, ikke overskriften.

3. Hvem har tilgang, og med hvilke rettigheter?

Et verktøy som kan lese alt, kan også lekke alt hvis noe går galt. Se etter løsninger som gir minst mulig tilgang for oppgaven, gjerne skrivebeskyttet. Skal noe skrives tilbake til et fagsystem eller et regnskap, bør det kreve et bevisst, menneskelig godkjenningssteg, ikke skje automatisk i bakgrunnen.

4. Kan svaret etterprøves?

KI kan formulere seg sikkert og likevel ta feil. For alt som betyr noe, tall, paragrafer, navn, må du kunne spore svaret tilbake til en kilde. Løsninger som viser hvor de har informasjonen fra, er lettere å stole på enn de som bare presenterer et svar. Behandle resten som et utkast du selv kontrollerer.

5. Hvordan trekker du deg ut?

Før du kobler til, finn ut hvordan du kobler fra. Kan du revokere en nøkkel? Kan du slette dataene dine? Får du dem eksportert hvis du bytter leverandør. En seriøs aktør har tydelige svar, og gjør det enkelt å gå.

Oppsummert

Nytten av KI på egne data er reell, men den forutsetter at du vet hvor dataene går, hva som skjer med dem, og hvordan du beholder kontrollen. Still de fem spørsmålene først. Da blir teknologien en hjelp, ikke en risiko du oppdager for sent.