Regelradaren
EU-regelverk, norske regler, tilsynsveiledning og leverandørvilkår. Hver sak forklarer hvorfor den er viktig, hvem den gjelder og lenker til kilden.
2. august 2026 er AI-forordningens generelle anvendelsesdato, og den slår på to ting utover åpenhetskravene. Markedstilsynet i kapittel IX begynner å gjelde, og artikkel 101, som gir Kommisjonen myndighet til å ilegge bøter til tilbydere av generelle AI-modeller, settes i kraft. Artikkel 101 var uttrykkelig unntatt da resten av kapittel V begynte å gjelde 2. august 2025. To datoer blandes ofte sammen her: EU-landene skulle ha utpekt og offentliggjort tilsynsmyndighetene sine innen 2. august 2025 etter artikkel 70 nr. 2, ikke i 2026.
Hvorfor det er viktig
For en vanlig virksomhet betyr dette at pliktene som gjelder fra 2. august 2026 får et tilsynsapparat bak seg, ikke bare en dato i loven. For den som velger AI-leverandør er det en fordel: modelltilbydernes plikter blir håndhevbare, og dokumentasjonen dere kan kreve av dem blir mer forutsigbar.
Hvem det gjelder
Tilbydere av generelle AI-modeller direkte. Indirekte alle som kjøper eller bruker AI-verktøy bygget på slike modeller.
Berører 2 punkter i Trygghetsanalysen: sett opp halvårlig gjennomgang, les underleverandørlisten.
Kilde: EUR-Lex
AI-forordningen er merket som EØS-relevant, men den er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, og den er derfor ikke norsk lov. EØS-avtalen er kanalen EU-regler kommer inn i norsk rett gjennom, og forordningen har ikke gått gjennom den ennå. Norge, Island og Liechtenstein deltar i EUs AI-styre som observatører. Samtidig avgjør forordningens artikkel 2 hvem den treffer: setter dere et AI-system på markedet i EU, er dere omfattet uansett hvor dere holder til. Og bruker dere AI til å lage noe som skal brukes av kunder i EU, er dere omfattet da også.
Hvorfor det er viktig
Setningen «AI-forordningen gjelder ikke i Norge ennå» er riktig om norsk rett og feil om deres situasjon dersom dere selger inn i EU. Da er dere omfattet fra 2. august 2026, med de åpenhetskravene og forbudene som gjelder da, uten at Nkom eller noe annet norsk tilsyn er inne i bildet. Skill derfor mellom to spørsmål: hvilke regler treffer oss, og hvem håndhever dem overfor oss.
Hvem det gjelder
Alle norske virksomheter, og særlig de som selger AI-løsninger, AI-behandlet innhold eller tjenester der AI-resultatet brukes av kunder i EU.
Berører 4 punkter i Trygghetsanalysen: sjekk bruken mot listen over høyrisiko, lag en enkel åpenhetsregel, gjennomgå bruksområdene mot artikkel 5, gjennomfør en kort innføring.
Kilde: EUR-Lex
AI-forordningen bygger på at harmoniserte standarder skal gi virksomheter en klar vei til samsvar: bruker man en standard som er henvist til i EU-tidende, presumeres man å oppfylle de tilsvarende kravene. Per nå er ingen slik standard henvist til. Arbeidet i komiteen JTC 21 hos CEN og CENELEC pågår på ti områder, blant annet risikostyring, datasettstyring, logging, åpenhet, menneskelig tilsyn, nøyaktighet, robusthet, kybersikkerhet, kvalitetsstyring og samsvarsvurdering. Utkastet prEN 18286 om kvalitetsstyringssystem for AI-forordningens formål, som knytter seg til artikkel 17, gikk til offentlig høring 30. oktober 2025 som det første.
Hvorfor det er viktig
Den som venter på en standard å peke på, venter fortsatt. Samsvar må derfor dokumenteres på egne premisser, med egne vurderinger og eget beslutningsgrunnlag. For høyrisiko-bruk betyr det at forberedelsene ikke kan settes på pause frem til standardene kommer, selv om fristene er skjøvet.
Hvem det gjelder
Virksomheter som utvikler eller tar i bruk høyrisiko-AI, og alle som møter krav om samsvar i anbud.
Berører 3 punkter i Trygghetsanalysen: lag en enkel etterlevelsesplan, avklar rollen deres i verdikjeden, bygg pakken én gang, gjenbruk den.
Kilde: EU-kommisjonen
De tre nyeste sakene er alltid åpne. Hele arkivet, med forklaringer og kobling til analysen, følger med Regelradar-abonnementet.