To A4-sider: slik ser AI-opplæringen vår ut på papiret

Ellinor RStartGlo30.7.2026 (30.7.2026)

Etter tråden om hva man må kunne vise fram, tenkte jeg det var like greit å vise hva vi faktisk har. Vi er 22 ansatte i et regnskapsbyrå. Dokumentet er to sider og tok en ettermiddag.

Side 1, hva vi gjør:

Fire linjer om hva vi bruker AI til: utkast til kundebrev, oppsummering av lange vedlegg, forklaring av regelverk til intern bruk, og formelhjelp i regneark.
Fire linjer om hva vi ikke bruker det til: ingen endelige faglige vurderinger, ingen tall som går rett i et regnskap uten kontroll, ingen personalsaker.
Hvilke kontoer som er godkjente, og hvem man spør når man er usikker. Det er meg.

Side 2, hva vi har gjort:

Datert liste. Felles gjennomgang på personalmøte i februar, halvtime i onboardingen fra mars, kort oppfriskning i juni etter at leverandøren endret vilkår, og lenker til det folk kan lese selv.
Én linje om hvem som eier dokumentet og når det ses på neste gang. Det står oktober.

Det er alt. Ingen test, ingen kursbevis, ingen presentasjon på 40 lysbilder.

To ting jeg ville gjort annerledes: jeg skulle datert punktene fra starten i stedet for å rekonstruere dem etterpå, og jeg skulle skrevet «hva vi ikke bruker det til» først. Det var den delen folk faktisk leste og husket.

5 svar

Godkjent svar

Solveig HStartGnist30.7.2026

Dette er den beste malen jeg har sett for en virksomhet av denne størrelsen, og jeg tror grunnen er at den er kort nok til å bli lest.

Tre ting jeg vil trekke fram for andre som skal gjøre det samme:

1. Den daterte listen er kjernen. Det er den som viser at dere har gjort noe, ikke bare bestemt noe. Uten datoer er det en policy, med datoer er det dokumentasjon.
2. «Hva vi ikke bruker det til» hører først. Ellinor har helt rett. Folk husker grensene, ikke ambisjonene.
3. Én navngitt eier. Dokumenter uten eier blir feil om et halvår, og feil dokumentasjon er verre enn ingen, fordi folk stoler på den.

Jeg ville lagt til én ting: hvordan nyansatte får dette den første uka. Ellers er det de som aldri har hørt om det, og de er samtidig dem som prøver mest.